Observasjoner fra møte i Østre Agder næringsforum

I forrige uke var studentene i Org 503 på utplassering i kommunene Åmli, Risør, Tvedestrand og Grimstad. De ble bedre kjent med næringssjefene og andre aktører som kommunene hadde invitert inn, samt diskuterte muligheter og mulige problemstillinger i forbindelse med etableringen av Morrow Batteries. Denne uken møttes de igjen sammen med hele Østre Agder næringsforum.

Gjennom emnet Org 503 «Samskaping og innovasjon i offentlig sektor» skal studentene denne høsten bidra til hvordan medlemskommunene i Østre Agder næringsforum kan skape en felles satsning med utgangspunkt i etableringen av Morrow Batteries i regionen. Sammen med Østre Agder næringsforum skal studentene planlegge og gjennomføre en samskapingsprosess.

Møte i Østre Agder næringsforum

Denne uken, uke 38, var det duket for et ordinært møte i Østre Agder næringsforum. Studentene observerte hvordan næringssjefene sammen jobber om aktuelle temaer i regionen. Til stede var næringssjefene Bodil Slettebø i Grimstad, Anne Torunn Hvideberg i Tvedestrand, Ole Andreas Olavsen i Gjerstad, Ole Tom Tjuslia i Froland, Yngve Ramse Trædal i Åmli, Chantal van der Linden i Vegårshei og næringsrådgiver Nina Hopstock fra Arendal, samt Siri Asdal fra Østre Agder regionråd og Torleiv Olavson Momrak fra Agder fylkeskommune.

Østre Agder næringsforum er samlet rundt bordet, mens studentene observerer og noterer i forskningsdagboken

Studentene presenterer

I tillegg til å observere, ble studentene utfordret til å presentere og rapportere fra kommunebesøkene. Hver gruppe oppsummerte sine hovedfunn fra besøkene og la frem interessante problemstillinger for videre arbeid. Det var et godt utgangspunkt for diskusjon blant næringssjefene som var imponerte over studentenes presentasjoner. I diskusjonen kom det blant annet frem hvor viktig fokuset på samskaping er for næringsforumet. Kommunene får mer utnytte av hverandre om de ser regionen under ett, samt hvilke styrker hver kommune har, slik at hele regionen kan dra nytte av det og hver kommune kan dra nytte av hverandre. Veien videre blir derfor spennende når studentene skal planlegge og gjennomføre en samskapingsprosess sammen med disse aktørene.

Møteplass: Tvedestrand videregående skole

Møtet ble holdt på Tvedestrand videregående skole som er en av Norges mest miljøvennlige skoler. Den nye skolen ble åpnet august 2020 og er et såkalt plussbygg hvor det produseres mer energi enn bygget behøver fra blant annet solceller på taket som strekker seg over 4000 kvadratmeter. Hele bygget og klasserommene er tilpasset slik at alle ungdommer har mulighet til å gå på denne skolen. Skolen inneholder mange unike konsepter og er kanskje verdens første skole til å ha et aquaponi hvor en oppdretter fisk som gir næring til vannbasert dyrking av salat og urter. Det er også tett kobling mellom naturen og bygget som vi fikk se flere eksempler på. Under kan du se noen bilder fra vår omvisning på Tvedestrand videregående skole.

Studenter skal planlegge og gjennomføre en samskapingsprosess med eksterne aktører

Høstsemesteret er i gang, og en ny gjeng spente studenter på masterstudiet «Innovasjon og kunnskapsutvikling» er klare for å delta i en samskapingsprosess i emnet «Innovasjon og samskaping i offentlig sektor». Studentenes oppdrag denne høsten er å bidra til hvordan medlemskommunene i Østre Agder næringsforum kan skape en felles satsning med utgangspunkt i etableringen av Morrow Batteries i regionen. Sammen med Østre Agder næringsforum skal studentene planlegge og gjennomføre en samskapingsprosess.

Østre Agder næringsforum består av næringssjefene i de åtte kommunene øst i Agder, nemlig Grimstad, Arendal, Froland, Tvedestrand, Åmli, Vegårshei, Risør og Gjerstad. Kommunene tilhører en felles bo- og arbeidsmarkedsregion, og det regionale næringssamarbeidet har som formål å bidra til en felles bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling som sikrer vekst i folketall, arbeidsplasser og bedre levekår i hele Østre Agder.

Høsten 2020 ble det klart at Morrow Batteries skal etablere sin gigafabrikk i Arendal og dette kan føre til mange positive ringvirkninger for hele regionen. Det innebærer derimot at kommunene må være framoverlente og aktivt samarbeide for å dra fordeler av etableringen. Det er en kompleks utfordring for kommunene. Kompleks betyr at det ikke er et ferdig svar som en kan forske seg frem til, men svaret på utfordringen kan skapes gjennom samarbeid mellom aktører med ulikt kunnskaps- og erfaringsgrunnlag.

I uke 36 hadde studentene sitt første møte med Morrow Batteries og Østre Agder næringsforum. Siri Asdal, utviklingsleder for næring og samfunn i Østre Agder regionråd, Bodil Slettebø og Bård Vestøl Birkedal, næringssjefene i Grimstad og Risør, og Stephen Sayfritz fra Morrow Batteries var til stedet for å presentere seg selv og starte samskapingsprosessen med studentene.

Foreleserne i emnet fasiliterte møtet og det ble lagt opp til gode diskusjoner mellom studentene og samarbeidsaktørene. Aktuelle tema som ble diskutert var blant annet begrepet attraktivitet. Felles-satsningen bør ta hensyn til og utnytte kommunenes attraktivitet og særtrekk med tanke på næringsutvikling og bosetting. Attraktivitet kan derimot innebære så mangt og dialogen mellom studentene og samarbeidsaktørene avdekket flere områder som vil være viktig og interessant å ta med seg videre. Blant annet ble det diskutert at attraktivitet kan bety ulike for ulike typer målgrupper. Kommunene har forskjellige satsningsområder innad i sin kommune som går på næringsutvikling og bosetting, for å nevne noen, og i en felles satsning er spørsmålet om hvordan regionen kan utnytte disse ulike målene samtidig som regionen står samlet og drar nytte av hverandre.

En viktig del av fasiliteringsrollen, som studentene vil merke utover høsten, er hvordan man tar til seg informasjonen som dialogen avdekker og hvordan man gjør dette eksplisitt. Mens dialogen mellom partene foregikk, fikk fasilitator satt ord på diskusjonen ved å skrive opp hovedpoengene på tavlen. Som dere ser på bildet, ble tavlen fort fylt opp.

Som aksjonsforsker, en rolle studentene får bryne seg på dette semesteret, er forskerdagbok et viktig verktøy. Før møtet fikk alle studentene utdelt en notatbok der de på den ene siden i boken skriver ned observasjoner de har underveis, mens på den andre siden skriver de refleksjoner av observasjonene. Etter møtet med samarbeidsaktørene, ble forskerdagboken brukt aktivt i debrifingen hvor foreleserne og studentene sammen gikk gjennom observasjoner og refleksjoner fra møtet. I tillegg til møtet med samarbeidsaktørene, har studentene gjennom uken blitt introdusert til aksjonsforskning og fasilitering. De har blitt utfordret gjennom flere øvelser relatert til dette, og har gjennom lange dager vist engasjement og evne til refleksjon.

Dialogen med samarbeidsaktørene og inntrykkene fra uke 36 vil være med å legge grunnlaget for videre arbeid for studentene. Videre i semesteret skal studentene på besøk til fire av kommunene i Østre Agder, Grimstad, Tvedestrand, Risør og Åmli. De skal i tillegg få være med og observere et møte i Østre Agder næringsforum. De vil bli kjent med ulike workshop-format, og skal utover høsten planlegge og gjennomføre en samskapingsprosess i samarbeid med Østre Agder næringsforum.

Dette emnet gir studentene mulighet til å jobbe med reelle utfordringer som aktører i regionen vår står overfor og bidra med sine perspektiver på komplekse problemstillinger. Studenten får komme seg ut i regionen, bli kjent med aktørene og gjennomføre en samskapingsprosess i praksis. Det blir en spennende høst!

Venneslabrua – et samskapingsprosjekt for bedre levekår i Agder

Regionplan Agder 2030 har satt bedre levekår som et hovedmål for regional utvikling dette tiåret, og peker på at en rekke aktører må samarbeide for å nå målet. Prosjektet “En styrket elevtjeneste for bedre levekår i Agder”, med piloten ‘Venneslabrua’, har som hovedmål å utvikle metoder for tidlig innsats, og på den måten øke den forebyggende innsatsen og redusere behovet for trygdeytelser til unge mennesker. Prosjektet inngår i den helhetlige og systematiske levekårssatsingen som Agder fylkeskommune koordinerer.

Universitetet i Agder (UiA) ved Institutt for arbeidsliv og innovasjon deltar med forskningsressurser inn i prosjektet. Prosjektdeltakelsen er basert på en aksjonsforskningsmetodologi der forskerne deltar sammen med representantene fra fylkeskommunen i samskapingsprosjektet. UiA bistår i prosjektet med forskningsbaserte kunnskap om fasilitering av samskapingsprosesser med utgangspunkt i den samskapte læringsmodellen utviklet av Professor Morten Levin ved NTNU for en organisatorisk kontekst (Greenwood & Levin, 2007; Klev & Levin, 2009) og videreutviklet av Professor James Karlsen og dr. Miren Larrea for en regional kontekst (Karlsen & Larrea, 2014). UiA bistår også med forskningsbasert kunnskap om levekår, endringsprosesser i og mellom organisasjoner og regional utvikling. Fra UiA sin side deltar Professor James Karlsen, PhD-stipendat Clare Hildebrandt, Førstelektor Torunn Olsen og Universitetslektor Gro Johansen.

Prosjektet startet i november 2021 og varer ut 2022.

Referanser:

Greenwood, D. J., & Levin, M. (2007). Introduction to Action Research – 2nd edition (Vol. Second Edition). Thousand Oaks: Sage Publications.

Karlsen, J., & Larrea, M. (2014). Territorial Development and Action Research: Innovation through Dialogue. Farnham Routledge.

Klev, R., & Levin, M. (2009). Forandring som praksis: Endringsledelse gjennom læring og utvikling. 2 utgave. Bergen: Fagbokforlaget.

Kva er næringsutvikling? Refleksjonar frå Internship i Grimstad kommune

I løpet av masterstudiet mitt i innovasjon og kunnskapsutvikling fekk eg moglegheit til å opparbeide meg relevant erfaring og bidra i arbeidet med næringsutvikling i Grimstad kommune. Der fekk eg innblikk i kva kommunar gjer for å skape næringsutvikling og korleis dette arbeidet kan bidra til å løyse samfunnsutfordringar. Det har også styrka min faglege kunnskap og praktisk forståing knytt til næringsutvikling.

Grimstad kommune har mange pågåande prosjekt som bidrar til næringsutvikling i kommunen. Hausten 2020 hadde eg internship i Grimstad kommune og blei involvert i fleire delprosjekt som var ein del av Grimstad Hele Året, deriblant Universitetsbyen Grimstad, Destinasjon Grimstad og Sjøørret Sørlandet. Grimstad Hele Året er eit samarbeidsprosjekt mellom Grimstad kommune, Grimstad Min By, Grimstad Næringsforening, Gårdeierforeningen og Grimstad Håndverk- og Industriforening, med mål om å styrke Grimstad sin identitet og attraktivitet for innbyggarar, næringsliv og besøkande. Gjennom arbeidet med samarbeidsprosjektet og delprosjekta, har eg fått ein breiare forståing for kva næringsutvikling er. Ein kan seie at næringsutvikling er å skape fleire arbeidsplassar, men det er mange måtar å gjere dette på mellom anna gjennom å skape «levande» byar, tilbod for reiseliv og bidra til berekraftigheit.

Universitetsbyen Grimstad har mål om å skape ein attraktiv studentby for studentane i Grimstad samt bidra til å gjere det attraktivt for studentane å busette seg og arbeide her etter ferdige studiar. Destinasjon Grimstad rettar seg mot reiselivsnæringa, og skal bidra til å auke mengda turistar og utvikle Grimstad som reiselivsdestinasjon. Sjøørret Sørlandet handlar om restaurering av kystvassdraga, berekraftig næringsmoglegheiter og læringsarena for born og unge. På ulike måtar bidrar desse delprosjekta til næringsutvikling med ulikt formål.

Delprosjektet Sjøørret Sørlandet er inspirert av restaureringsprosjektet i Danmark der sportsfiske etter sjøørret har blitt ein viktig næringsveg som genererer store inntekter. I prosjektet jobba eg mellom anna med undervisning på barneskular i kryssingspunktet mellom økonomisk og miljømessig berekraft og fiske. Der fekk klassane utlevert bekkar og elver som dei skulle ha ansvar for å restaurere, slik at sjøørretten fekk gode yte- og levekår. Dette bidrar til at barna frå ein ung alder, lærer å ta vare på miljøet og sikre eit berekraftig og mangfaldig dyreliv i vatnet. I denne anledning arrangerte eg og min medstudent eit fiskekurs for studentar, slik at dei også kunne få kunnskap om prosjektet og viktigheita av dette arbeidet som blir gjort i Grimstad kommune og dei andre samarbeidskommunane. Gjennom fiskekurset utforska vi moglegheitene for ytlegare samarbeid mellom Universitetet i Agder og Sjøørret Sørlandet, i tillegg aktiviserte vi den unge befolkninga til å ta hand om miljøutfordringar i sitt lokale miljø og bidra til å styrke ein berekraftig utvikling av liv i vatn.

Gjennom arbeidet med desse tre delprosjekta har eg sett ulike aspekt ved næringsutvikling i kommunar og kva som kan bidra til ein vekst i lokalsamfunn. Eg har også auka min forståing av kommunar si viktige samfunnsrolle for å styrke næringslivet samtidig som ein jobbar med økonomisk og samfunnsmessig berekraft. Det har også vist at prosjektarbeid som dette kan bidra til å løyse samfunnsutfordringar ved å sette lys på berekraft og jobbe med næringsutvikling på ulike måtar.

Studentar i samskapingsprosess om levekårsutfordringar i Agder

Hausten 2020 har rundt 30 studentar i masterstudiet innovasjon og kunnskapsutvikling gjennomført samskapingsemnet «Innovasjon i offentleg sektor». I samarbeid med Agder fylkeskommune har tilsette frå fylkeskommunen og masterstudentane hatt ein samskapingsprosess der dei har forslag til løysingar på korleis fylkeskommunen kan tilnærma seg levekårsproblematikken i åra framover.

I samskapingsprosessen skal studentane frå masterstudiet kople teori og praksis gjennom gjensidig dialog med tilsette i fylkeskommunen. Prosessen starta med ein presentasjon av Agder fylkeskommune om tematikken, etterfølgt av workshop med tilsette frå fylkeskommunen og studentar frå innovasjon og kunnskapsutvikling. Målet for workshopen var å auke forståing og refleksjon rundt samskaping og levekårsutfordringar for både studentane og tilsette frå fylkeskommunen. Workshopen følgde metoden «World Cafe» der studentane blei fordelt i grupper, gruppene reflekterte rundt seks ulike spørsmål knytt til samskaping og levekår og mellom spørsmåla forflytta dei tilsette frå fylkeskommunen seg mellom dei ulike gruppene av studentar. Kvar gruppe fekk dermed reflektert rundt spørsmåla og tematikken med alle deltakarane frå fylkeskommunen. Både studentar og dei tilsette frå fylkeskommunen var engasjerte og gav uttrykk for at timane hadde vært spennande og innhaldsrike.

Vidare i samskapingsprosessen jobba studentane i grupper for å finne løysingar på leveårsutfordringane og avslutta det heile med presentasjonar av sitt arbeid. Resultata frå samskapingsprosessen kan Agder Fylkeskommune nytte til å forbetre levekårsutfordringar i regionen. På denne måten har studentane gjennom samskapingsemnet, gitt innspel til Agder Fylkeskommune og bidratt til å løyse samfunnsutfordringar knytt til levekårsproblematikken i Agder.