Exploring regional industrial culture. Changing industrial culture and human agency in a Norwegian region
Av Emelie Langemyr Eriksen, Arne Isaksen & Jan Ole Rypestøl
Abstract: This paper explores the role that industrial culture and human agency play in regional industrial development. It makes three contributions. First, it discusses and explores the concept of regional industrial culture and examines its relevance for regional industrial development. Second, it identifies and investigates two main forms of regional industrial culture: one self-interest dominated type and one community dominated type. Third, the paper discusses how firm – and system-level agencies can contribute to changing the dominant form of industrial culture at the regional level. The paper also provides a study of the regional industrial culture and change in the culture by key actors and agency in the Molde region in Western Norway since 2010. The empirical study demonstrates that the concepts of self-interest and community dominated culture and their link to firm – and system – level agency is relevant to capture and describe a regional industrial culture and potential changes within it. We found that the industrial cultural change in the Molde region could be regarded as mainly being the outcome of system level agency performed by both firm – and system – level actors.
Rethinking regional economic resilience: Preconditions and processes shaping transformative resilience
Av Michaela Trippl, Sebastian Fastenrath & Arne Isaksen
Abstract: The unpredictable impacts of sudden shocks such as the current COVID-19 pandemic or the current energy crisis accelerated by the Russia-Ukraine war have led to a renewed interest in regional economic resilience. Much of the literature focuses attention on how regional economies and industries could bounce back, that is, how they could return to their pre-shock conditions. Other scholars have proposed to construe resilience as bouncing forward to capture the mechanisms and processes that underpin positive adaptation and structural change in response to an acute crisis. In this article, we argue that both conceptualisations do not consider shocks and crises as a window of opportunity for regional economies to transform into a radically different and more desirable trajectory. We bring a new perspective into play, that is, transformative resilience which places shifts towards more sustainable pathways centre stage. This understanding of regional economic resilience acknowledges that a crisis may bring about permanent structural change and considers to what extent these transformations are to the benefit of society and the environment. This article seeks to identify in a conceptual way what factors and dynamics are vital for enhancing the transformative resilience of regions. To this end, we draw on recent insights from the debate on challenge-oriented regional innovation systems and elaborate on the role of pre-shock conditions and various core processes in building up regional transformative resilience.
Forhold som påvirker kommuners beslutninger om bruk av innovasjoner i krisesituasjoner: En multicasestudie av fire sørlandskommuner
Av Andrea Tomine Breilid & Rebecka Lauvrak Fredriksen
Sammendrag: Formålet med denne rapporten er å få en bedre forståelse for hva som påvirker beslutningstaking omkring implementering av innovasjon i kommuner i en krisesituasjon. I dette prosjektet har vi utviklet ett analytiske rammeverket som vi anvender som utgangspunkt for analyser og drøftinger. I rapporten analyserer vi beslutninger om bruk av innovasjonen «Digital Hands» hos fire Sørlandskommuner under Covid-19 pandemien. De fire kommunene er Kristiansand, Arendal, Farsund og Vennesla. Det overordnede forskerspørsmålet i rapporten er: «Hvilke forhold er med å påvirke en kommunes beslutninger om bruk av ny innovasjon i en krisesituasjon?». Vi utforsker dette spørsmålet først teoretisk, og teorien peker på tre hovedelementer som særlig viktige påvirkningsfaktorer for spørsmål om implementering av innovasjon. Dette er ytre forhold, innovasjonsbagasje og antagelser om fremtiden. Mens innovasjonsbagasjen inkluderer forhold som knyttes til historien, favner ‘ytre forhold’ eksterne forhold i nåtid. Til slutt fremhever teorien at også aktørenes forventninger om fremtiden vil påvirke beslutningen i dag.
Med utgangspunkt i det teoretiske rammeverket undersøker rapporten tre empiriske forhold i vårt møte med de fire kommunene. Dette er 1) hvilke forhold som er med å påvirke en kommunes beslutning om bruk eller ikke bruk av en innovasjon, her blir særlig innovasjonsbagasje, ytre forhold og antagelser om fremtid undersøkt. I tillegg diskuteres 2) i hvilken grad og på hvilken måte beslutningen om å takke ja/nei til løsningen har medført ressursendringer i kommunen, samt 3) hvilken lærdom kommunene sitter igjen med av den beslutningen som ble tatt.
For å kaste lys over disse forholdene har vi intervjuet 12 informanter som har hatt sentrale roller i utviklingen av innovasjonen, distribueringen av innovasjonen, og beslutningen om bruk eller ikke bruk av innovasjonen fra de fire sørlandskommunene. Hensikten med intervjuene er å søke å forstå hva som påvirker beslutningsprosessen til kommunene om bruk av innovasjoner i krisesituasjoner. Framgangsmåten i denne rapporten følger en abduktiv tilnærming. Dette innebærer at vi søker å informere empirien med teori, og at vi videre søker å informere teorien med empiri. Vi søker dermed å øke forståelsen for fenomenet vi undersøker gjennom en dialog mellom teori og empiri. I vårt arbeid med caset tok vi utgangspunkt i teori når vi analyserte det vi fant i empirien, og vi brukte empirien til å evaluere det teoretiske utgangspunktet vi opprinnelig hadde. Vi har samlet inn informasjon gjennom et intensivt og kvalitativt opplegg med individuelle dybde-intervjuer (Jacobsen, 2015).
Vår erfaring med det foreslåtte analytiske rammeverket er at dette har vært et nyttig verktøy som på en god måte har guidet undersøkelsen som hadde som mål å forstå hva som påvirker beslutninger om hvorvidt man skal ta i bruk et digitalt hjelpemiddel i en kommune, i en krisesituasjon.
Våre empiriske undersøkelser viser at innovasjonsbagasjen har stor innflytelse og at særlig tilgjengelige ressurser og kapabiliteter påvirker beslutning. Vi finner blant annet at kommuner som har mange ressurser på plass har større sannsynlighet for å ta i bruk innovasjonen enn kommuner som er dårligere rigget. For kommuner som er dårligere rigget innebærer implementering av ny teknologi større ressursoppgraderinger. Dette er kostnadskrevende, og det skaper ofte krevende forstyrrelser i organisasjonen. Dermed øker risikoen som knyttes til en eventuell implementering. Vi finner også at organisering og styringsmåte, samt kunnskap og erfaring er forhold som trekkes frem som sentrale faktorer. Videre finner vi at ytre forhold som smittetrykk og opplevd ytre press i noen grad virker inn på beslutningen. I vår undersøkelse finner vi til slutt at antagelser om hvordan fremtiden vil bli i liten grad har påvirket de valg kommunene tok i dette tilfellet.
Til slutt så vi at de to kommunene som valgte å ta i bruk innovasjonen, Farsund og Arendal kommune, satt igjen med viktig lærdom etter implementeringen. Farsund kommune har forankret kunnskapen i organisatoriske planer, mens Arendal kommune har mye av kunnskapen iboende i de ansatte som har jobbet med innovasjonen. Denne kunnskapen utgjør en oppgradering av innovasjonsbagasjen i disse kommunene og dette vil bidra til å påvirke fremtidige beslutninger.
Barriers to regional industrial development: An analysis of two specialised industrial regions in Norway
Av Maren Songe Eriksen & Maria Tønnessen Frivold
Abstract: The article aims to broaden the understanding of barriers to regional industrial development by focusing on the use and modification of the regional asset base. The authors employ Maskell & Malmberg’s categorisation of assets and they regard asset modification through change agency as a vital part of regional industrial development. They aim both to complement Grabher’s ‘lock-in’ approach and to provide a wider understanding of how barriers can be lowered through their empirical investigation of two specialised regions in Norway, Stavanger and Grenland. The authors address three research questions: What are historically created key regional assets in the two specialised regions? Do the assets function as support or barriers to green path development? If they are barriers, what are key agencies for lowering them? The findings demonstrate that the regional asset base functions both as support and as a barrier. To lower the barriers, both asset reuse and asset creation are deployed by actors in the region. The authors conclude that the article’s two main contributions are that with regard to the regional asset base, a relevant framework can identify possible barriers to regional industrial development, and the finding that barriers can be lowered through asset modification.
Policy to support digitalisation of industries in various regional settings: A conceptual discussion
Av Arne Isaksen & Jan Ole Rypestøl
The purpose of the article is to analyse regions’ varying preconditions for digitalisation of industry and, on that basis, discuss regionally tailored policy strategies to stimulate digitalisation. Building on both regional innovation system and asset modification approaches, the authors suggest a theoretical framework that identifies regions’ potential for digitalisation from their stock of relevant assets at the firm and innovation system level. The analysis identifies four types of regions with different preconditions for supporting digitalisation of industries. This in turn provides the foundation for a discussion of the role of actor-based and system-based policy strategies to support digitalisation in each type of region. From the existing literature, the authors discuss empirical examples of digitalisation within each of the four types of regions but also highlight that individual regions need to tailor the portfolio of policy support within the identified strategy, as each region is structurally and institutionally unique.
Fra verdikjede til fungerende klynge. Et casestudie av klyngeprosjektet Tre på Agder.
Av Rebecka Lauvrak Løvjomås
Sammendrag: Formålet med denne oppgaven er å 1) utforme et analytisk rammeverk som kan brukes til å studere hvordan en verdikjede i en region kan utvikles til å bli en fungerende klynge, og 2) bruke det analytiske rammeverket til å analysere klyngeetableringen som skjer i den trebaserte næringen i Agder gjennom klyngeprosjektet Tre på Agder. Rammeverket ble laget med grunnlag i teorien om verdikjeder, regionale innovasjonssystem, ressursendringer, klyngeetablering, oppgraderingsmekanismer og virkelig klynge (som jeg kaller «fungerende klynge»). Gjennom analysen oppdaget jeg at denne modellen egnet seg som verktøy for å samle inn og analysere data, samt forstå aktiviteter og prosesser som skjer i klyngeetableringen. Det var likevel behov for å revidere det analytiske rammeverket med bakgrunn i funnene som kom frem i analysen. Det kom frem at enkelte aktører er særlig viktige for de ulike prosessene som skjer under klyngeetableringen og kan bidra til å styrke disse prosessene. Det reviderte analytiske rammeverket inkluderer dermed det nye konseptet «bindeaktører». Bindeaktører kan både være bedrifts- og systemaktører. Bindeaktørene kobler aktører på bedrifts- og systemnivå sammen og bidrar til gjensidig tilpasning mellom de to nivåene. I tillegg bidrar «bindeaktører» til å styrke prosessene som skjer når det gjelder ressursendring og oppgradering.
Grøn omstilling av regionalt næringsliv. Eit casestudie av Eyde-klynga.
Av Yngvild Bakken Furunes
Sammendrag: Tema for denne masteroppgåva er grøn omstilling av regionalt næringsliv. Både nasjonalt og internasjonalt har det grøne skiftet hatt ei aukande tyding i omstillinga av regionalt næringsliv. Denne studien analyserer handlingane til aktørar i Eyde-klynga, med hensikt om å auke kunnskap om korleis klynger og andre aktørar bidrar i ein grøn omstillingsprosess av regionalt næringsliv. Gjennom handlingar på systemnivå og bedriftsnivå kan aktørar i klynga endre ressursar i innovasjonssystemet og bedriftene, til dømes kunnskap og teknologi. Studien belyser viktigheita av eit samspel mellom aktørar på systemnivå og bedriftsnivå i utviklinga av innovasjonssystem. Aktørar på systemnivå bidrar med å skape møteplassar mellom ulike aktørar, utvikle ny kunnskap gjennom forskingsprosjekt, utvikle strategiar for grøn omstilling og skape politiske verkemiddel. Aktørar på bedriftsnivå bidrar og nyttar desse ressursane til utvikling av kunnskap for å omstille sine produksjonar i ei grønare retning. Desse handlingane bidrar til grøn omstilling gjennom utvikling av innovasjonssystem og dei eksisterande utviklingsbanane for næringslivet i regionen. Studien viser at ulike aktørar speler ei viktig rolle i ein grøn omstillingsprosess og saman kan dei bidra til grøn omstilling av regionalt næringsliv.
Studenter som aktører i regionale samskapingsprosesser – en ny form for praksis?
Av James Karlsen
Abstract: This chapter examines the students’ role in regional co-creation processes as a new form of internship. The main argument is that students outside the traditional profession-oriented educational programs in health, social work and teacher education training curriculums, such as master-level students in innovation and knowledge development studies, need practical experiences in real-time interactions with regional actors. Practical experiences are in-the moment practices constructed in dialogues between actors with different interests and knowledge. Within the research, the aim was to design a course where students and regional actors are both participants and co-learners. As co-learners, it is necessary for students to develop process awareness. The research question is: how is process awareness constructed between students and regional actors? A theoretical grounding for building process awareness is to create learning arenas with specific purpose and democratic dialogue in which to develop process awareness. The key findings from our action research dialogues are: i) the uniqueness of real-life challenges experienced in the co-creation processes with regional actors is difficult to replicate in the classroom (on campus); specifically, relational tensions and/or conflicts-of-interest can only be witnessed real-time, ii) the need to make explicit the time dimension of the co-creation process, and iii) the need to make explicit the evolving (unfinished) work in the co-creation process.
Unravelling green regional industrial path development: Regional preconditions, asset modification and agency
Av Michaela Trippl, Simon Baumgartinger-Seiringer, Alexandra Frangenheim, Arne Isaksen, Jan Ole Rypestøl
Abstract: Regions across the world are searching for ways to fashion new green growth paths and to promote green shifts in mature industries. The article aims to explore conceptually and based on illustrative empirical examples from the literature how green restructuring unfolds in regions. We propose a framework that explicates how regional preconditions in form of pre-existing industrial structures, organisational support structures, institutional set-ups and natural assets are transformed into various types of green path development through agentic processes of asset modification.
Innovasjonssystems påvirkning på utvikling og bruk av velferdsteknologi
Masteroppgave av Maren Songe Eriksen
Sammendrag: Denne oppgaven studerer hvordan omgivelsene rundt Arendal kommune påvirker utvikling og bruk av velferdsteknologi i kommunens hjemmesykepleie. Det er nyttig å vite noe om hvordan velferdsteknologi brukes og utvikles og om hvordan dette skjer i kommunal helsesektor, da velferdsteknologi kan bidra til å møte ulike utfordringer som norsk offentlig helsesektor står ovenfor. Oppgavens teoretiske perspektiv bygger på en innovasjonssystem-tilnærming og kobler teorien om sektorielle innovasjonssystem sammen med teori om innovasjon i offentlig sektor og kultur. Studien påpeker viktigheten av samarbeid og kunnskapsdeling mellom kommunen og eksterne aktører, samt internt mellom ulike avdelinger i kommunen. Den viser også hvordan kommunens evne til å benytte seg av kompetansen i omgivelsene er avgjørende for hvordan innovasjonssystemet påvirker kommunens innovasjonsevne.