Fra verdikjede til fungerende klynge. Et casestudie av klyngeprosjektet Tre på Agder.
Av Rebecka Lauvrak Løvjomås
Abstrakt: Formålet med denne oppgaven er å 1) utforme et analytisk rammeverk som kan brukes til å studere hvordan en verdikjede i en region kan utvikles til å bli en fungerende klynge, og 2) bruke det analytiske rammeverket til å analysere klyngeetableringen som skjer i den trebaserte næringen i Agder gjennom klyngeprosjektet Tre på Agder. Rammeverket ble laget med grunnlag i teorien om verdikjeder, regionale innovasjonssystem, ressursendringer, klyngeetablering, oppgraderingsmekanismer og virkelig klynge (som jeg kaller «fungerende klynge»). Gjennom analysen oppdaget jeg at denne modellen egnet seg som verktøy for å samle inn og analysere data, samt forstå aktiviteter og prosesser som skjer i klyngeetableringen. Det var likevel behov for å revidere det analytiske rammeverket med bakgrunn i funnene som kom frem i analysen. Det kom frem at enkelte aktører er særlig viktige for de ulike prosessene som skjer under klyngeetableringen og kan bidra til å styrke disse prosessene. Det reviderte analytiske rammeverket inkluderer dermed det nye konseptet «bindeaktører». Bindeaktører kan både være bedrifts- og systemaktører. Bindeaktørene kobler aktører på bedrifts- og systemnivå sammen og bidrar til gjensidig tilpasning mellom de to nivåene. I tillegg bidrar «bindeaktører» til å styrke prosessene som skjer når det gjelder ressursendring og oppgradering.
Grøn omstilling av regionalt næringsliv. Eit casestudie av Eyde-klynga.
Av Yngvild Bakken Furunes
Abstract: Tema for denne masteroppgåva er grøn omstilling av regionalt næringsliv. Både nasjonalt og internasjonalt har det grøne skiftet hatt ei aukande tyding i omstillinga av regionalt næringsliv. Denne studien analyserer handlingane til aktørar i Eyde-klynga, med hensikt om å auke kunnskap om korleis klynger og andre aktørar bidrar i ein grøn omstillingsprosess av regionalt næringsliv. Gjennom handlingar på systemnivå og bedriftsnivå kan aktørar i klynga endre ressursar i innovasjonssystemet og bedriftene, til dømes kunnskap og teknologi. Studien belyser viktigheita av eit samspel mellom aktørar på systemnivå og bedriftsnivå i utviklinga av innovasjonssystem. Aktørar på systemnivå bidrar med å skape møteplassar mellom ulike aktørar, utvikle ny kunnskap gjennom forskingsprosjekt, utvikle strategiar for grøn omstilling og skape politiske verkemiddel. Aktørar på bedriftsnivå bidrar og nyttar desse ressursane til utvikling av kunnskap for å omstille sine produksjonar i ei grønare retning. Desse handlingane bidrar til grøn omstilling gjennom utvikling av innovasjonssystem og dei eksisterande utviklingsbanane for næringslivet i regionen. Studien viser at ulike aktørar speler ei viktig rolle i ein grøn omstillingsprosess og saman kan dei bidra til grøn omstilling av regionalt næringsliv.
Studenter som aktører i regionale samskapingsprosesser – en ny form for praksis?
Av James Karlsen
Abstract: This chapter examines the students’ role in regional co-creation processes as a new form of internship. The main argument is that students outside the traditional profession-oriented educational programs in health, social work and teacher education training curriculums, such as master-level students in innovation and knowledge development studies, need practical experiences in real-time interactions with regional actors. Practical experiences are in-the moment practices constructed in dialogues between actors with different interests and knowledge. Within the research, the aim was to design a course where students and regional actors are both participants and co-learners. As co-learners, it is necessary for students to develop process awareness. The research question is: how is process awareness constructed between students and regional actors? A theoretical grounding for building process awareness is to create learning arenas with specific purpose and democratic dialogue in which to develop process awareness. The key findings from our action research dialogues are: i) the uniqueness of real-life challenges experienced in the co-creation processes with regional actors is difficult to replicate in the classroom (on campus); specifically, relational tensions and/or conflicts-of-interest can only be witnessed real-time, ii) the need to make explicit the time dimension of the co-creation process, and iii) the need to make explicit the evolving (unfinished) work in the co-creation process.
Unravelling green regional industrial path development: Regional preconditions, asset modification and agency
Av Michaela Trippl, Simon Baumgartinger-Seiringer, Alexandra Frangenheim, Arne Isaksen, Jan Ole Rypestøl
Abstract: Regions across the world are searching for ways to fashion new green growth paths and to promote green shifts in mature industries. The article aims to explore conceptually and based on illustrative empirical examples from the literature how green restructuring unfolds in regions. We propose a framework that explicates how regional preconditions in form of pre-existing industrial structures, organisational support structures, institutional set-ups and natural assets are transformed into various types of green path development through agentic processes of asset modification.
Innovasjonssystems påvirkning på utvikling og bruk av velferdsteknologi
Masteroppgave av Maren Songe Eriksen
Abstract: Denne oppgaven studerer hvordan omgivelsene rundt Arendal kommune påvirker utvikling og bruk av velferdsteknologi i kommunens hjemmesykepleie. Det er nyttig å vite noe om hvordan velferdsteknologi brukes og utvikles og om hvordan dette skjer i kommunal helsesektor, da velferdsteknologi kan bidra til å møte ulike utfordringer som norsk offentlig helsesektor står ovenfor. Oppgavens teoretiske perspektiv bygger på en innovasjonssystem-tilnærming og kobler teorien om sektorielle innovasjonssystem sammen med teori om innovasjon i offentlig sektor og kultur. Studien påpeker viktigheten av samarbeid og kunnskapsdeling mellom kommunen og eksterne aktører, samt internt mellom ulike avdelinger i kommunen. Den viser også hvordan kommunens evne til å benytte seg av kompetansen i omgivelsene er avgjørende for hvordan innovasjonssystemet påvirker kommunens innovasjonsevne.