Prosjektmedlemmer samarbeidet med Eyde-klyngen i EU-prosjekt

To PhD Stipendiater fra prosjektet, Emelie Langemyr Eriksen og Maren Songe Eriksen, har samarbeidet med Eyde-klyngen om en arbeidspakke i et EU-prosjekt om industriell symbiose. Fra oktober 2022 til april 2023 har stipendiatene forsket på hvordan industriell symbiose kan tilrettelegges for på regionalt nivå, ved å studere industriregionene Humber (Storbritannia), Dunkirk (Frankrike), Barcelona (Spania), Brunsbüttel (Tyskland) og Agder (Norge). Studien utgjør en sentral del av prosjektets sluttrapport med politikkanbefalinger til EU.

Emelie Langemyr Eriksen (venstre) og Maren Songe Eriksen (høyre) presenterer sine anbefalinger for tilretteleggelse av industriell symbiose på seminar i regi av Agder Symbiose på Bølgen Bærekraftsenter.

– Gjennom dette prosjektet har vi fått en god oversikt over hva som rører seg når det kommer til industriell symbiose, både i Agderregionen og i Europa. Det har vært spennende å skulle kartlegge utfordringene knyttet til slike symbiosestrategier, ikke minst fordi vi finner mange av de samme utfordringene i alle caseregionene. Foreløpig virker ikke virkemiddelapparatet i Norge rigget til å støtte slike prosjekter, men vi begynner å se en del bevegelser på feltet nå, sier Emelie Langemyr Eriksen.

Funnene fra studien er høyst relevante for Agder, som nå satser på sirkulærøkonomi og grønn næringsutvikling. Eriksen og Eriksen presenterte også sine funn og anbefalinger på et arrangement om ‘sirkulære Agder’ i regi av Agder symbiose. Agder symbiose er en regional satsing for jobber for økt tilrettelegging av symbiose-prosjekter og sirkulærøkonomi i Agder, og har representanter fra Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune, Arendal kommune, Lister kommune, Eyde-klyngen og Universitetet i Agder med flere.

Rapport om forhold som påvirker kommuners beslutninger rundt bruk av innovasjoner i krisesituasjoner

Andrea Tomine Breilid og Rebecka Lauvrak Fredriksen (tidligere masterstudenter og vitenskapelige assistenter) har med veiledning fra prosjektleder Arne Isaksen og prosjektmedlem Jan Ole Rypestøl utarbeidet en rapport om bruk av digitale verktøy i kommunal helsesektor under Covid-19 pandemien. Bakgrunnen for rapporten var at Senter for e-helse ved UiA kom med en forespørsel om en rapport som skulle undersøke hva som påvirket fire Sørlandskommuner i deres beslutninger om hvorvidt de ville ta i bruk digital hjemmeoppfølging av Covid-19 pasienter med appen Digital Hands. Les rapportens sammendrag under, eller last ned rapporten i sin helhet nederst i innlegget.

Forhold som påvirker kommuners beslutninger om bruk av innovasjoner i krisesituasjoner: En multicasestudie av fire sørlandskommuner

Bakgrunnen for studien var en forespørsel fra senter for e-helse ved UiA om å undersøke hvorfor de fire Sørlandskommunene, Kristiansand, Arendal, Farsund og Vennesla har respondert ulikt når det gjelder bruk og ikke-bruk av digital hjemmeoppfølging av Covid-19 pasienter med appen Digital Hands under covid-19 pandemien.

Formålet med var å studere ulik beslutning i de fire kommunene og generelt å forstå mer rundt hva som påvirker beslutningstaking omkring implementering av innovasjon i kommuner i en krisesituasjon. Med utgangspunkt i teori, utviklet vi et analytisk rammeverk. Hensikten med dette rammeverket er å bidra til å besvare det overordnede forskerspørsmålet: «Hvilke forhold er med å påvirke en kommunes beslutninger om bruk av ny innovasjon i en krisesituasjon?». Vi utforsket dette spørsmålet først teoretisk, og teorien peker på tre hovedelementer som særlig viktige påvirkningsfaktorer for spørsmål om implementering av innovasjon. Dette er ytre forhold, innovasjonsbagasje og antagelser om fremtiden. Mens innovasjonsbagasjen inkluderer historisk skapte forhold, favner ‘ytre forhold’ eksterne forhold i nåtid. Til slutt fremhever teorien at også aktørenes forventninger om fremtiden vil påvirke beslutningen i dag.

Innovasjonsbagasjen er en samlebetegnelse for elementer fra historien identifisert gjennom en kommunes nåværende ressurser og kapabiliteter. Disse opparbeidede kapabilitetene og ressursene skaper muligheter, men setter også begrensninger, og de påvirker dermed beslutningen om å ta i bruk ny innovasjon. Det andre elementet i rammeverket er ytre forhold i konteksten (f.eks. uforutsette eller planlagte forhold og situasjoner) som ikke har sammenheng med innovasjonsbagasjen, men som er noe som skjer i nåtiden og som påvirker beslutningen. Til sist påvirker også antagelser om fremtiden beslutningen om å implementere innovasjoner i organisasjonen. Slike antagelser kan inkludere f.eks. forventninger om fremtidige forhold og situasjoner, eller antagelser om hvordan ressursene og kapabilitetene utvikler seg over tid. Det er her viktig å påpeke at antagelser om fremtiden også påvirkes av en kommunes akkumulerte innovasjonsbagasje og/eller ytre forhold.

Det analytiske rammeverket foreslår at de tre nevnte hovedelementene vil påvirke selve beslutningen om implementering og at dette igjen vil påvirke endring i ressurser (ressursmodifisering) som til slutt kan føre til læring i en organisasjon. Resultatet av en slik læringsprosess er at eksisterende innovasjonsbagasje endres og at organisasjonen da er annerledes rustet til å møte fremtidige utfordringer enn hva den var før prosessen startet. På den måten kan beslutning, ressursendring, og nytt grunnlag for beslutninger ansees som en sirkulær prosess.

Med utgangspunkt i det teoretiske rammeverket, undersøkte studien hva som har påvirket beslutningen om å ta i bruk (event ikke ta i bruk) innovasjonen Digital Hands hos fire Sørlandskommuner under pandemien. Disse kommunene er Kristiansand, Arendal, Farsund og Vennesla. Studien søkte svar på tre empiriske forhold.  Dette er 1) hvilke forhold som er med å påvirke en kommunes beslutning om bruk eller ikke bruk av en innovasjon, her blir særlig innovasjonsbagasje, ytre forhold og antagelser om fremtid undersøkt. 2) i hvilken grad og på hvilken måte beslutningen om å takke ja/nei til løsningen har medført ressursendringer i kommunen, samt 3) hvilken lærdom kommunene sitter igjen med av den beslutningen som ble tatt.

For å kaste lys over disse forholdene intervjuet vi 12 informanter som hadde sentrale roller i utviklingen av innovasjonen, distribueringen av innovasjonen, og beslutningen om bruk eller ikke bruk av innovasjonen i kommunene

Resultatet fra studien viser at innovasjonsbagasjens elementer (ressurser og kapabiliteter) i stor grad påvirket beslutning om å ta i bruk (eller ikke ta i bruk) Digital Hands i dette tilfellet. Ressursen organisering og styring, samt kunnskap og erfaring var særlig sentrale faktorer som påvirket beslutningen. Videre viste undersøkelsen at ytre forhold slik som smittetrykk og press på kommunene i noen grad hadde påvirkning på beslutning en. I denne undersøkelsen viser analysen at antagelser om fremtiden i liten grad hadde innflytelse på beslutningen.

Videre kom det også frem at kommuner som var godt rigget og allerede hadde mange ressurser på plass som passet for innovasjonen, i dette tilfellet Arendal og Farsund , valgte å ta i bruk innovasjonen fordi det var relativt lite ressurskrevende. Motsetningen til Arendal og Farsund var Kristiansand og Vennesla, som i mindre grad var rigget for å kunne implementere denne typen innovasjon på grunn av organisatoriske forhold og mangel på erfaring rundt akkurat en slik tjeneste. Funnene tyder på at jo mer ressurser en kommune trenger å oppgradere (radikale endringer) for å ta i bruk en innovasjon, desto større er barrierene for å ta i bruk innovasjon. I vårt eksempel var barrieren først og fremst knyttet til forstyrrelser som skapes i organisasjonen. Slike forstyrrelser skyver kostnaden ved å ta i bruk innovasjon opp og dermed øker samlet risiko.

Funnene i dette caset støtter antagelsen om at en kommunes innovasjonsbagasje både kan støtte og hemme implementering av innovasjoner.

Det kommer også frem at metoden betegnet som bricolage kan være et nyttig verktøy for innovasjon, dvs. ta vare på ideer og initiativ til (inkrementelle) innovasjoner fra medarbeidere på mange nivåer og beslutning der det er mulig på lavt nivå i organisasjoner. Metoden fremhever også viktigheten av å legge til rette for organisatorisk læring fra innovasjonsprosjekter gjennom f.eks. å utarbeide en innovasjonsmanual, om hvordan innovasjoner nedenfra og ovenfra skal behandles i kommunen.

Studien viste at de to kommunene som valgte å ta i bruk innovasjonen, Farsund og Arendal, satt igjen med en lærdom etter beslutningen. Farsund kommune har forankret kunnskapen i organisatoriske planer utenfor enkeltindivider, mens Arendal kommune har mye av kunnskapen iboende i de ansatte som har jobbet med innovasjonen. Det analytiske rammeverket viser at denne kunnskapen lagres i en oppdatert innovasjonsbagasje og vil videre påvirke og sette føringer for nye beslutninger.

Det analytiske rammeverket i studien tar utgangspunkt i en rekke teorier og ble brukt som en «linse» for analysen. Vi opplever at denne modellen er et nyttig verktøy for å samle inn og analysere data, samt å oppnå en bedre forståelse rundt hva som påvirker beslutninger i en kommune i en krisesituasjon. Videre studier kan undersøke relevansen av konseptet innovasjonsbagasje og om det analytiske rammeverket har relevans for andre innovasjoner, kontekster, kommuner eller virksomheter.

Rapporten kan lastes ned og leses i sin helhet her:

Prosjektleder i regjeringens utvalg for kompetansebehov

Prosjektleder James Karlsen og institutt-kollega Jon P. Knudsen har vært med i Kompetansebehovsutvalget som leverte sin rapport til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe 12. juni. Regjeringen ønsket å finne ut hvilken kompetanse som er nødvendig for norsk arbeidsliv i møte med fremtidens utfordringer, som grønn omstilling.

Professor James Karlsen (venstre) og professor Jon P. Knudsen (høyre)

–  Rapporten fra Kompetansebehovsutvalget peker på store utfordringer for norsk arbeidsliv de nærmeste årene. Mangel på kompetent arbeidskraft kan bli en barriere for grønn omstilling. Klimaskepsis i de næringene som står overfor de største utfordringene gjør at omstillingen vil bli svært utfordrende, sier professor James Karlsen.

Kompetansebehovsutvalget består av 18 medlemmer, fordelt på arbeidslivsorganisasjoner, akademia, og fylkeskommuner, og ble ledet av direktør i Kompetanse Norge, Sveinung Skule.

Rapporten kan leses her.

Prosjektmedlem formidlet forskning om grønn omstilling på Forsker Grand Prix

Fra venstre: Magnus Ivar Aagaard Skeie fra UiA, Helen Kolb fra UiA/Ansgar høyskole,  Eva Mari Andreasen fra UiA, Rune Hovland Skoe fra UiA, Maren Songe Eriksen fra UiA, Tina Elinor Rosland fra Sørlandet sykehus, Bodil Kvernenes Norsett fra Ansgar høyskole, Thomas Bjerregaard Bertelsen fra Sørlandet sykehus og Marthe Elden Wilhelmsen fra UiA.  (Foto: Kjell Inge Søreide)

15. september deltok prosjektmedlem og stipendiat, Maren Songe Eriksen, på Forsker Grand Prix Agder 2022. Hun formidlet forskningen sin om barrierer for bærekraftig regional innovasjon i løpet av 4 minutter på Kick Scene i Kristiansand.

Stipendiat Maren Songe Eriksen forteller om regional innovasjon og grønn omstilling.  (Foto: Kjell Inge Søreide)

Forsker Grand Prix er en del av Forskningsdagene og er finansiert av Norges forskningsråd og har til hensikt å trene unge forskere på å kommunisere forskningen sin på en allmenn måte i et format som egner seg i ulike medium. Fra juni til september har ni stipendiater, inkludert Eriksen, gått gjennom en opplæring i kommunikasjon rettet mot et allment publikum. Gjennom tre fellessamlinger og tre individuelle veiledningstimer har deltakerne jobbet med innhold, presentasjonsteknikk, scenografi og visuelle virkemiddel, som har munnet ut i presentasjonen de holdt 15. september.

Stipendiat Eva Mari Andreasen fra UiA vant med sitt foredrag om kommunikasjonsopplæring for sykepleiere  (Foto: Kjell Inge Søreide)

Hele showet kan sees her (før pause) og her (etter pause).

Forprosess for utforming av kommunikasjonsstrategi for Østre Agder

Høstens oppdrag

En ny gjeng med studenter er i gang med emnet ORG 503 Samskaping og innovasjon i offentlig sektor på masterstudiene innovasjon og kunnskapsutvikling og industriell økonomi og teknologiledelse. For andre år på rad har vi et prosjekt sammen med Østre Agder næringsforum. Les mer om fjorårets opplegg her. I Østre Agder-samarbeidet vil de utarbeide en kommunikasjonsstrategi. Utgangspunkt for dette er utfordringene som kan oppstå i forbindelse med bosetting og rekruttering som følge av etableringen av Morrow Batteries.

Dette emnet er unikt med tanke på at studentene jobber hele semesteret med en ‘real life’-case i sanntid sammen med regionale aktører.

Studentene skal i løpet av semesteret jobbe med en forprosess for utformingen av kommunikasjonsstrategien for Østre Agder. Dette skal gjøres sammen med Østre Agder næringsforum og andre relevante aktører. Studentene skal ikke komme med løsningsforslag til hvordan kommunikasjonsstrategien skal se ut. De skal heller gi innspill til Østre Agder næringsforum om hvordan de kan jobbe sammen for å utforme strategien.

Dialog med Østre Agder
Stille før stormen

Samskaping

Samskaping er en type samarbeidsrelasjon mellom ulike typer aktører som innebærer utveksling av kunnskap for å i fellesskap finne frem til en løsning på en felles utfordring. Disse typer utfordringer er ofte komplekse i den forstand at det ikke finnes en enkel løsning på utfordringen.  Når man er i slike samskapingsprosesser er det noen grunnleggende prinsipper som er viktig å inkludere. Det bør inkluderes representanter med ulike perspektiver. Man bør skape en felles forståelse for utfordringen man står overfor. Alle som er involvert i prosessen er likeverdige, og man skal delta aktivt.

Hva kommunikasjonsstrategien skal inneholde og hvordan de åtte kommunene i Østre Agder skal jobbe sammen om en slik strategi er uvisst og komplisert. Derfor er det valgt å bruke samskaping som strategi.

Intensiv arbeidsuke: seminaruka

Uke 36 bestod av tre intensive dager for både studenter og forelesere. Vi har hatt diskusjoner om temaer som samskaping og aksjonsforskning. Vi har hatt besøk av representanter fra Østre Agder næringsforum med dialog rundt arbeidet med kommunikasjonsstrategien. I tillegg har studentene blitt inndelt i grupper som kommer til å jobbe tett sammen resten av semesteret og mye av disse dagene har gått til å jobbe med ulike temaer og spørsmål i gruppene.

Planen videre

Videre i semesteret skal studentene på besøk til seks av kommunene i Østre Agder, Grimstad, Arendal, Froland, Tvedestrand, Vegårshei og Gjerstad for å samle inn informasjon om forventinger til kommunikasjonsstrategien. De vil møte blant annet næringssjefer, ordførere, kommunalsjefer og kommunikasjonssjefer i kommunene. Utover høsten skal studentene også planlegge og gjennomføre en workshop med regionale aktører. Semesteret avsluttes med gruppepresentasjoner hvor gruppene presenterer sine innspill onsdag 30. november. Sted for presentasjonene kommer snart, men hold av datoen!

Østre Agder Næringsforum

Østre Agder næringsforum består av næringssjefene i de åtte kommunene øst i Agder, nemlig Grimstad, Arendal, Froland, Tvedestrand, Åmli, Vegårshei, Risør og Gjerstad. Kommunene tilhører en felles bo- og arbeidsmarkedsregion, og det regionale næringssamarbeidet har som formål å bidra til en felles bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling som sikrer vekst i folketall, arbeidsplasser og bedre levekår i hele Østre Agder.