To PhD Stipendiater fra prosjektet, Emelie Langemyr Eriksen og Maren Songe Eriksen, har samarbeidet med Eyde-klyngen om en arbeidspakke i et EU-prosjekt om industriell symbiose. Fra oktober 2022 til april 2023 har stipendiatene forsket på hvordan industriell symbiose kan tilrettelegges for på regionalt nivå, ved å studere industriregionene Humber (Storbritannia), Dunkirk (Frankrike), Barcelona (Spania), Brunsbüttel (Tyskland) og Agder (Norge). Studien utgjør en sentral del av prosjektets sluttrapport med politikkanbefalinger til EU.
– Gjennom dette prosjektet har vi fått en god oversikt over hva som rører seg når det kommer til industriell symbiose, både i Agderregionen og i Europa. Det har vært spennende å skulle kartlegge utfordringene knyttet til slike symbiosestrategier, ikke minst fordi vi finner mange av de samme utfordringene i alle caseregionene. Foreløpig virker ikke virkemiddelapparatet i Norge rigget til å støtte slike prosjekter, men vi begynner å se en del bevegelser på feltet nå, sier Emelie Langemyr Eriksen.
Funnene fra studien er høyst relevante for Agder, som nå satser på sirkulærøkonomi og grønn næringsutvikling. Eriksen og Eriksen presenterte også sine funn og anbefalinger på et arrangement om ‘sirkulære Agder’ i regi av Agder symbiose. Agder symbiose er en regional satsing for jobber for økt tilrettelegging av symbiose-prosjekter og sirkulærøkonomi i Agder, og har representanter fra Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune, Arendal kommune, Lister kommune, Eyde-klyngen og Universitetet i Agder med flere.
Andrea Tomine Breilid og Rebecka Lauvrak Fredriksen (tidligere masterstudenter og vitenskapelige assistenter) har med veiledning fra prosjektleder Arne Isaksen og prosjektmedlem Jan Ole Rypestøl utarbeidet en rapport om bruk av digitale verktøy i kommunal helsesektor under Covid-19 pandemien. Bakgrunnen for rapporten var at Senter for e-helse ved UiA kom med en forespørsel om en rapport som skulle undersøke hva som påvirket fire Sørlandskommuner i deres beslutninger om hvorvidt de ville ta i bruk digital hjemmeoppfølging av Covid-19 pasienter med appen Digital Hands. Les rapportens sammendrag under, eller last ned rapporten i sin helhet nederst i innlegget.
Andrea Tomine BreilidRebecka Lauvrak Fredriksen
Forhold som påvirker kommuners beslutninger om bruk av innovasjoner i krisesituasjoner: En multicasestudie av fire sørlandskommuner
Bakgrunnen for studien var en forespørsel fra senter for e-helse ved UiA om å undersøke hvorfor de fire Sørlandskommunene, Kristiansand, Arendal, Farsund og Vennesla har respondert ulikt når det gjelder bruk og ikke-bruk av digital hjemmeoppfølging av Covid-19 pasienter med appen Digital Hands under covid-19 pandemien.
Formålet med var å studere ulik beslutning i de fire kommunene og generelt å forstå mer rundt hva som påvirker beslutningstaking omkring implementering av innovasjon i kommuner i en krisesituasjon. Med utgangspunkt i teori, utviklet vi et analytisk rammeverk. Hensikten med dette rammeverket er å bidra til å besvare det overordnede forskerspørsmålet: «Hvilke forhold er med å påvirke en kommunes beslutninger om bruk av ny innovasjon i en krisesituasjon?». Vi utforsket dette spørsmålet først teoretisk, og teorien peker på tre hovedelementer som særlig viktige påvirkningsfaktorer for spørsmål om implementering av innovasjon. Dette er ytre forhold, innovasjonsbagasje og antagelser om fremtiden. Mens innovasjonsbagasjen inkluderer historisk skapte forhold, favner ‘ytre forhold’ eksterne forhold i nåtid. Til slutt fremhever teorien at også aktørenes forventninger om fremtiden vil påvirke beslutningen i dag.
Innovasjonsbagasjen er en samlebetegnelse for elementer fra historien identifisert gjennom en kommunes nåværende ressurser og kapabiliteter. Disse opparbeidede kapabilitetene og ressursene skaper muligheter, men setter også begrensninger, og de påvirker dermed beslutningen om å ta i bruk ny innovasjon. Det andre elementet i rammeverket er ytre forhold i konteksten (f.eks. uforutsette eller planlagte forhold og situasjoner) som ikke har sammenheng med innovasjonsbagasjen, men som er noe som skjer i nåtiden og som påvirker beslutningen. Til sist påvirker også antagelser om fremtiden beslutningen om å implementere innovasjoner i organisasjonen. Slike antagelser kan inkludere f.eks. forventninger om fremtidige forhold og situasjoner, eller antagelser om hvordan ressursene og kapabilitetene utvikler seg over tid. Det er her viktig å påpeke at antagelser om fremtiden også påvirkes av en kommunes akkumulerte innovasjonsbagasje og/eller ytre forhold.
Det analytiske rammeverket foreslår at de tre nevnte hovedelementene vil påvirke selve beslutningen om implementering og at dette igjen vil påvirke endring i ressurser (ressursmodifisering) som til slutt kan føre til læring i en organisasjon. Resultatet av en slik læringsprosess er at eksisterende innovasjonsbagasje endres og at organisasjonen da er annerledes rustet til å møte fremtidige utfordringer enn hva den var før prosessen startet. På den måten kan beslutning, ressursendring, og nytt grunnlag for beslutninger ansees som en sirkulær prosess.
Med utgangspunkt i det teoretiske rammeverket, undersøkte studien hva som har påvirket beslutningen om å ta i bruk (event ikke ta i bruk) innovasjonen Digital Hands hos fire Sørlandskommuner under pandemien. Disse kommunene er Kristiansand, Arendal, Farsund og Vennesla. Studien søkte svar på tre empiriske forhold. Dette er 1) hvilke forhold som er med å påvirke en kommunes beslutning om bruk eller ikke bruk av en innovasjon, her blir særlig innovasjonsbagasje, ytre forhold og antagelser om fremtid undersøkt. 2) i hvilken grad og på hvilken måte beslutningen om å takke ja/nei til løsningen har medført ressursendringer i kommunen, samt 3) hvilken lærdom kommunene sitter igjen med av den beslutningen som ble tatt.
For å kaste lys over disse forholdene intervjuet vi 12 informanter som hadde sentrale roller i utviklingen av innovasjonen, distribueringen av innovasjonen, og beslutningen om bruk eller ikke bruk av innovasjonen i kommunene
Resultatet fra studien viser at innovasjonsbagasjens elementer (ressurser og kapabiliteter) i stor grad påvirket beslutning om å ta i bruk (eller ikke ta i bruk) Digital Hands i dette tilfellet. Ressursen organisering og styring, samt kunnskap og erfaring var særlig sentrale faktorer som påvirket beslutningen. Videre viste undersøkelsen at ytre forhold slik som smittetrykk og press på kommunene i noen grad hadde påvirkning på beslutning en. I denne undersøkelsen viser analysen at antagelser om fremtiden i liten grad hadde innflytelse på beslutningen.
Videre kom det også frem at kommuner som var godt rigget og allerede hadde mange ressurser på plass som passet for innovasjonen, i dette tilfellet Arendal og Farsund , valgte å ta i bruk innovasjonen fordi det var relativt lite ressurskrevende. Motsetningen til Arendal og Farsund var Kristiansand og Vennesla, som i mindre grad var rigget for å kunne implementere denne typen innovasjon på grunn av organisatoriske forhold og mangel på erfaring rundt akkurat en slik tjeneste. Funnene tyder på at jo mer ressurser en kommune trenger å oppgradere (radikale endringer) for å ta i bruk en innovasjon, desto større er barrierene for å ta i bruk innovasjon. I vårt eksempel var barrieren først og fremst knyttet til forstyrrelser som skapes i organisasjonen. Slike forstyrrelser skyver kostnaden ved å ta i bruk innovasjon opp og dermed øker samlet risiko.
Funnene i dette caset støtter antagelsen om at en kommunes innovasjonsbagasje både kan støtte og hemme implementering av innovasjoner.
Det kommer også frem at metoden betegnet som bricolage kan være et nyttig verktøy for innovasjon, dvs. ta vare på ideer og initiativ til (inkrementelle) innovasjoner fra medarbeidere på mange nivåer og beslutning der det er mulig på lavt nivå i organisasjoner. Metoden fremhever også viktigheten av å legge til rette for organisatorisk læring fra innovasjonsprosjekter gjennom f.eks. å utarbeide en innovasjonsmanual, om hvordan innovasjoner nedenfra og ovenfra skal behandles i kommunen.
Studien viste at de to kommunene som valgte å ta i bruk innovasjonen, Farsund og Arendal, satt igjen med en lærdom etter beslutningen. Farsund kommune har forankret kunnskapen i organisatoriske planer utenfor enkeltindivider, mens Arendal kommune har mye av kunnskapen iboende i de ansatte som har jobbet med innovasjonen. Det analytiske rammeverket viser at denne kunnskapen lagres i en oppdatert innovasjonsbagasje og vil videre påvirke og sette føringer for nye beslutninger.
Det analytiske rammeverket i studien tar utgangspunkt i en rekke teorier og ble brukt som en «linse» for analysen. Vi opplever at denne modellen er et nyttig verktøy for å samle inn og analysere data, samt å oppnå en bedre forståelse rundt hva som påvirker beslutninger i en kommune i en krisesituasjon. Videre studier kan undersøke relevansen av konseptet innovasjonsbagasje og om det analytiske rammeverket har relevans for andre innovasjoner, kontekster, kommuner eller virksomheter.
Rapporten kan lastes ned og leses i sin helhet her:
Prosjektleder James Karlsen og institutt-kollega Jon P. Knudsen har vært med i Kompetansebehovsutvalget som leverte sin rapport til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe 12. juni. Regjeringen ønsket å finne ut hvilken kompetanse som er nødvendig for norsk arbeidsliv i møte med fremtidens utfordringer, som grønn omstilling.
Professor James Karlsen (venstre) og professor Jon P. Knudsen (høyre)
– Rapporten fra Kompetansebehovsutvalget peker på store utfordringer for norsk arbeidsliv de nærmeste årene. Mangel på kompetent arbeidskraft kan bli en barriere for grønn omstilling. Klimaskepsis i de næringene som står overfor de største utfordringene gjør at omstillingen vil bli svært utfordrende, sier professor James Karlsen.
Kompetansebehovsutvalget består av 18 medlemmer, fordelt på arbeidslivsorganisasjoner, akademia, og fylkeskommuner, og ble ledet av direktør i Kompetanse Norge, Sveinung Skule.
I forrige uke var studentene i Org 503 på utplassering i kommunene Åmli, Risør, Tvedestrand og Grimstad. De ble bedre kjent med næringssjefene og andre aktører som kommunene hadde invitert inn, samt diskuterte muligheter og mulige problemstillinger i forbindelse med etableringen av Morrow Batteries. Denne uken møttes de igjen sammen med hele Østre Agder næringsforum.
Gjennom emnet Org 503 «Samskaping og innovasjon i offentlig sektor» skal studentene denne høsten bidra til hvordan medlemskommunene i Østre Agder næringsforum kan skape en felles satsning med utgangspunkt i etableringen av Morrow Batteries i regionen. Sammen med Østre Agder næringsforum skal studentene planlegge og gjennomføre en samskapingsprosess.
Møte i Østre Agder næringsforum
Denne uken, uke 38, var det duket for et ordinært møte i Østre Agder næringsforum. Studentene observerte hvordan næringssjefene sammen jobber om aktuelle temaer i regionen. Til stede var næringssjefene Bodil Slettebø i Grimstad, Anne Torunn Hvideberg i Tvedestrand, Ole Andreas Olavsen i Gjerstad, Ole Tom Tjuslia i Froland, Yngve Ramse Trædal i Åmli, Chantal van der Linden i Vegårshei og næringsrådgiver Nina Hopstock fra Arendal, samt Siri Asdal fra Østre Agder regionråd og Torleiv Olavson Momrak fra Agder fylkeskommune.
Østre Agder næringsforum er samlet rundt bordet, mens studentene observerer og noterer i forskningsdagboken
Studentene presenterer
I tillegg til å observere, ble studentene utfordret til å presentere og rapportere fra kommunebesøkene. Hver gruppe oppsummerte sine hovedfunn fra besøkene og la frem interessante problemstillinger for videre arbeid. Det var et godt utgangspunkt for diskusjon blant næringssjefene som var imponerte over studentenes presentasjoner. I diskusjonen kom det blant annet frem hvor viktig fokuset på samskaping er for næringsforumet. Kommunene får mer utnytte av hverandre om de ser regionen under ett, samt hvilke styrker hver kommune har, slik at hele regionen kan dra nytte av det og hver kommune kan dra nytte av hverandre. Veien videre blir derfor spennende når studentene skal planlegge og gjennomføre en samskapingsprosess sammen med disse aktørene.
Studentgruppene presenterer sine funn
Møteplass: Tvedestrand videregående skole
Møtet ble holdt på Tvedestrand videregående skole som er en av Norges mest miljøvennlige skoler. Den nye skolen ble åpnet august 2020 og er et såkalt plussbygg hvor det produseres mer energi enn bygget behøver fra blant annet solceller på taket som strekker seg over 4000 kvadratmeter. Hele bygget og klasserommene er tilpasset slik at alle ungdommer har mulighet til å gå på denne skolen. Skolen inneholder mange unike konsepter og er kanskje verdens første skole til å ha et aquaponi hvor en oppdretter fisk som gir næring til vannbasert dyrking av salat og urter. Det er også tett kobling mellom naturen og bygget som vi fikk se flere eksempler på. Under kan du se noen bilder fra vår omvisning på Tvedestrand videregående skole.
Bildedryss fra omvisning på Tvedestrand videregående skole
Høstsemesteret er i gang, og en ny gjeng spente studenter på masterstudiet «Innovasjon og kunnskapsutvikling» er klare for å delta i en samskapingsprosess i emnet «Innovasjon og samskaping i offentlig sektor». Studentenes oppdrag denne høsten er å bidra til hvordan medlemskommunene i Østre Agder næringsforum kan skape en felles satsning med utgangspunkt i etableringen av Morrow Batteries i regionen. Sammen med Østre Agder næringsforum skal studentene planlegge og gjennomføre en samskapingsprosess.
Østre Agder næringsforum består av næringssjefene i de åtte kommunene øst i Agder, nemlig Grimstad, Arendal, Froland, Tvedestrand, Åmli, Vegårshei, Risør og Gjerstad. Kommunene tilhører en felles bo- og arbeidsmarkedsregion, og det regionale næringssamarbeidet har som formål å bidra til en felles bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling som sikrer vekst i folketall, arbeidsplasser og bedre levekår i hele Østre Agder.
Høsten 2020 ble det klart at Morrow Batteries skal etablere sin gigafabrikk i Arendal og dette kan føre til mange positive ringvirkninger for hele regionen. Det innebærer derimot at kommunene må være framoverlente og aktivt samarbeide for å dra fordeler av etableringen. Det er en kompleks utfordring for kommunene. Kompleks betyr at det ikke er et ferdig svar som en kan forske seg frem til, men svaret på utfordringen kan skapes gjennom samarbeid mellom aktører med ulikt kunnskaps- og erfaringsgrunnlag.
I uke 36 hadde studentene sitt første møte med Morrow Batteries og Østre Agder næringsforum. Siri Asdal, utviklingsleder for næring og samfunn i Østre Agder regionråd, Bodil Slettebø og Bård Vestøl Birkedal, næringssjefene i Grimstad og Risør, og Stephen Sayfritz fra Morrow Batteries var til stedet for å presentere seg selv og starte samskapingsprosessen med studentene.
Foreleserne i emnet fasiliterte møtet og det ble lagt opp til gode diskusjoner mellom studentene og samarbeidsaktørene. Aktuelle tema som ble diskutert var blant annet begrepet attraktivitet. Felles-satsningen bør ta hensyn til og utnytte kommunenes attraktivitet og særtrekk med tanke på næringsutvikling og bosetting. Attraktivitet kan derimot innebære så mangt og dialogen mellom studentene og samarbeidsaktørene avdekket flere områder som vil være viktig og interessant å ta med seg videre. Blant annet ble det diskutert at attraktivitet kan bety ulike for ulike typer målgrupper. Kommunene har forskjellige satsningsområder innad i sin kommune som går på næringsutvikling og bosetting, for å nevne noen, og i en felles satsning er spørsmålet om hvordan regionen kan utnytte disse ulike målene samtidig som regionen står samlet og drar nytte av hverandre.
En viktig del av fasiliteringsrollen, som studentene vil merke utover høsten, er hvordan man tar til seg informasjonen som dialogen avdekker og hvordan man gjør dette eksplisitt. Mens dialogen mellom partene foregikk, fikk fasilitator satt ord på diskusjonen ved å skrive opp hovedpoengene på tavlen. Som dere ser på bildet, ble tavlen fort fylt opp.
Som aksjonsforsker, en rolle studentene får bryne seg på dette semesteret, er forskerdagbok et viktig verktøy. Før møtet fikk alle studentene utdelt en notatbok der de på den ene siden i boken skriver ned observasjoner de har underveis, mens på den andre siden skriver de refleksjoner av observasjonene. Etter møtet med samarbeidsaktørene, ble forskerdagboken brukt aktivt i debrifingen hvor foreleserne og studentene sammen gikk gjennom observasjoner og refleksjoner fra møtet. I tillegg til møtet med samarbeidsaktørene, har studentene gjennom uken blitt introdusert til aksjonsforskning og fasilitering. De har blitt utfordret gjennom flere øvelser relatert til dette, og har gjennom lange dager vist engasjement og evne til refleksjon.
Dialogen med samarbeidsaktørene og inntrykkene fra uke 36 vil være med å legge grunnlaget for videre arbeid for studentene. Videre i semesteret skal studentene på besøk til fire av kommunene i Østre Agder, Grimstad, Tvedestrand, Risør og Åmli. De skal i tillegg få være med og observere et møte i Østre Agder næringsforum. De vil bli kjent med ulike workshop-format, og skal utover høsten planlegge og gjennomføre en samskapingsprosess i samarbeid med Østre Agder næringsforum.
Dette emnet gir studentene mulighet til å jobbe med reelle utfordringer som aktører i regionen vår står overfor og bidra med sine perspektiver på komplekse problemstillinger. Studenten får komme seg ut i regionen, bli kjent med aktørene og gjennomføre en samskapingsprosess i praksis. Det blir en spennende høst!