Venneslabrua – et samskapingsprosjekt for bedre levekår i Agder

Regionplan Agder 2030 har satt bedre levekår som et hovedmål for regional utvikling dette tiåret, og peker på at en rekke aktører må samarbeide for å nå målet. Prosjektet “En styrket elevtjeneste for bedre levekår i Agder”, med piloten ‘Venneslabrua’, har som hovedmål å utvikle metoder for tidlig innsats, og på den måten øke den forebyggende innsatsen og redusere behovet for trygdeytelser til unge mennesker. Prosjektet inngår i den helhetlige og systematiske levekårssatsingen som Agder fylkeskommune koordinerer.

Universitetet i Agder (UiA) ved Institutt for arbeidsliv og innovasjon deltar med forskningsressurser inn i prosjektet. Prosjektdeltakelsen er basert på en aksjonsforskningsmetodologi der forskerne deltar sammen med representantene fra fylkeskommunen i samskapingsprosjektet. UiA bistår i prosjektet med forskningsbaserte kunnskap om fasilitering av samskapingsprosesser med utgangspunkt i den samskapte læringsmodellen utviklet av Professor Morten Levin ved NTNU for en organisatorisk kontekst (Greenwood & Levin, 2007; Klev & Levin, 2009) og videreutviklet av Professor James Karlsen og dr. Miren Larrea for en regional kontekst (Karlsen & Larrea, 2014). UiA bistår også med forskningsbasert kunnskap om levekår, endringsprosesser i og mellom organisasjoner og regional utvikling. Fra UiA sin side deltar Professor James Karlsen, PhD-stipendat Clare Hildebrandt, Førstelektor Torunn Olsen og Universitetslektor Gro Johansen.

Prosjektet startet i november 2021 og varer ut 2022.

Referanser:

Greenwood, D. J., & Levin, M. (2007). Introduction to Action Research – 2nd edition (Vol. Second Edition). Thousand Oaks: Sage Publications.

Karlsen, J., & Larrea, M. (2014). Territorial Development and Action Research: Innovation through Dialogue. Farnham Routledge.

Klev, R., & Levin, M. (2009). Forandring som praksis: Endringsledelse gjennom læring og utvikling. 2 utgave. Bergen: Fagbokforlaget.

Kva er næringsutvikling? Refleksjonar frå Internship i Grimstad kommune

I løpet av masterstudiet mitt i innovasjon og kunnskapsutvikling fekk eg moglegheit til å opparbeide meg relevant erfaring og bidra i arbeidet med næringsutvikling i Grimstad kommune. Der fekk eg innblikk i kva kommunar gjer for å skape næringsutvikling og korleis dette arbeidet kan bidra til å løyse samfunnsutfordringar. Det har også styrka min faglege kunnskap og praktisk forståing knytt til næringsutvikling.

Grimstad kommune har mange pågåande prosjekt som bidrar til næringsutvikling i kommunen. Hausten 2020 hadde eg internship i Grimstad kommune og blei involvert i fleire delprosjekt som var ein del av Grimstad Hele Året, deriblant Universitetsbyen Grimstad, Destinasjon Grimstad og Sjøørret Sørlandet. Grimstad Hele Året er eit samarbeidsprosjekt mellom Grimstad kommune, Grimstad Min By, Grimstad Næringsforening, Gårdeierforeningen og Grimstad Håndverk- og Industriforening, med mål om å styrke Grimstad sin identitet og attraktivitet for innbyggarar, næringsliv og besøkande. Gjennom arbeidet med samarbeidsprosjektet og delprosjekta, har eg fått ein breiare forståing for kva næringsutvikling er. Ein kan seie at næringsutvikling er å skape fleire arbeidsplassar, men det er mange måtar å gjere dette på mellom anna gjennom å skape «levande» byar, tilbod for reiseliv og bidra til berekraftigheit.

Universitetsbyen Grimstad har mål om å skape ein attraktiv studentby for studentane i Grimstad samt bidra til å gjere det attraktivt for studentane å busette seg og arbeide her etter ferdige studiar. Destinasjon Grimstad rettar seg mot reiselivsnæringa, og skal bidra til å auke mengda turistar og utvikle Grimstad som reiselivsdestinasjon. Sjøørret Sørlandet handlar om restaurering av kystvassdraga, berekraftig næringsmoglegheiter og læringsarena for born og unge. På ulike måtar bidrar desse delprosjekta til næringsutvikling med ulikt formål.

Delprosjektet Sjøørret Sørlandet er inspirert av restaureringsprosjektet i Danmark der sportsfiske etter sjøørret har blitt ein viktig næringsveg som genererer store inntekter. I prosjektet jobba eg mellom anna med undervisning på barneskular i kryssingspunktet mellom økonomisk og miljømessig berekraft og fiske. Der fekk klassane utlevert bekkar og elver som dei skulle ha ansvar for å restaurere, slik at sjøørretten fekk gode yte- og levekår. Dette bidrar til at barna frå ein ung alder, lærer å ta vare på miljøet og sikre eit berekraftig og mangfaldig dyreliv i vatnet. I denne anledning arrangerte eg og min medstudent eit fiskekurs for studentar, slik at dei også kunne få kunnskap om prosjektet og viktigheita av dette arbeidet som blir gjort i Grimstad kommune og dei andre samarbeidskommunane. Gjennom fiskekurset utforska vi moglegheitene for ytlegare samarbeid mellom Universitetet i Agder og Sjøørret Sørlandet, i tillegg aktiviserte vi den unge befolkninga til å ta hand om miljøutfordringar i sitt lokale miljø og bidra til å styrke ein berekraftig utvikling av liv i vatn.

Gjennom arbeidet med desse tre delprosjekta har eg sett ulike aspekt ved næringsutvikling i kommunar og kva som kan bidra til ein vekst i lokalsamfunn. Eg har også auka min forståing av kommunar si viktige samfunnsrolle for å styrke næringslivet samtidig som ein jobbar med økonomisk og samfunnsmessig berekraft. Det har også vist at prosjektarbeid som dette kan bidra til å løyse samfunnsutfordringar ved å sette lys på berekraft og jobbe med næringsutvikling på ulike måtar.

Studentar i samskapingsprosess om levekårsutfordringar i Agder

Hausten 2020 har rundt 30 studentar i masterstudiet innovasjon og kunnskapsutvikling gjennomført samskapingsemnet «Innovasjon i offentleg sektor». I samarbeid med Agder fylkeskommune har tilsette frå fylkeskommunen og masterstudentane hatt ein samskapingsprosess der dei har forslag til løysingar på korleis fylkeskommunen kan tilnærma seg levekårsproblematikken i åra framover.

I samskapingsprosessen skal studentane frå masterstudiet kople teori og praksis gjennom gjensidig dialog med tilsette i fylkeskommunen. Prosessen starta med ein presentasjon av Agder fylkeskommune om tematikken, etterfølgt av workshop med tilsette frå fylkeskommunen og studentar frå innovasjon og kunnskapsutvikling. Målet for workshopen var å auke forståing og refleksjon rundt samskaping og levekårsutfordringar for både studentane og tilsette frå fylkeskommunen. Workshopen følgde metoden «World Cafe» der studentane blei fordelt i grupper, gruppene reflekterte rundt seks ulike spørsmål knytt til samskaping og levekår og mellom spørsmåla forflytta dei tilsette frå fylkeskommunen seg mellom dei ulike gruppene av studentar. Kvar gruppe fekk dermed reflektert rundt spørsmåla og tematikken med alle deltakarane frå fylkeskommunen. Både studentar og dei tilsette frå fylkeskommunen var engasjerte og gav uttrykk for at timane hadde vært spennande og innhaldsrike.

Vidare i samskapingsprosessen jobba studentane i grupper for å finne løysingar på leveårsutfordringane og avslutta det heile med presentasjonar av sitt arbeid. Resultata frå samskapingsprosessen kan Agder Fylkeskommune nytte til å forbetre levekårsutfordringar i regionen. På denne måten har studentane gjennom samskapingsemnet, gitt innspel til Agder Fylkeskommune og bidratt til å løyse samfunnsutfordringar knytt til levekårsproblematikken i Agder.