Publisert

Innovasjonsstudent skrev masteroppgave om Morrow

Masterstudent Anders Wullum har brukt våren 2023 på å gjennomføre en studie av Batterikysten som begrep – samt hvordan aktører i Arendalsregionen er med å realisere den. Masteroppgaven har som formål å vise en mulighet for andre mindre og mellomstore regioner som ønsker økonomisk vekst, samt bidra til løsningen av store samfunnsutfordringer som klimaendringene.

Batterifabrikken Morrow i Arendal.

Sammendraget fra masteroppgaven kan leses under.

Batterikysten som begrep og realitet

Den grønne omstillingen av samfunnet i lys av klimaendringer og økt oppmerksomhet rundt bærekraftige løsninger har skutt fart de siste årene. Samtidig har geopolitiske spørsmål blitt svært aktuelle når det kommer til verdikjeder og økonomisk aktivitet. EUs ønsker om å gjøre seg mer uavhengig av USA og Kina innenfor batterinæringen har gått sammen med den grønne vendingen til samfunnet, samt ønsker om økonomisk vekst fra næringsaktører. Dermed har fremveksten av en batterinæring blitt svært aktuelt.

Selskapet Morrow har valgt å etablere en gigafabrikk for produksjon av bærekraftige batterier i Arendal kommune – og i denne sammenhengen har et nytt begrep blitt løftet frem: Batterikysten. Det har vært noe uklarhet rundt dette begrepet – og masteroppgaven har som formål å gi en dypere forståelse av hva som menes med Batterikysten.

For å få en dypere teoretisk forståelse av dette begrepet har en rekke teorier blitt anvendt. Teorier om regionale innovasjonssystemer (RIS) brukes for å få et systemperspektiv på Batterikysten. Et RIS er kort sagt et nettverk av organisasjoner og institusjoner som samarbeider for å støtte innovasjon og økonomisk utvikling i en bestemt region. Teorier om aktører og handlinger for omforming av RIS til å bli mer utfordringsorientert er viktig. Det krever å sette grønn retning på regional utvikling og involvere nye aktører. Det viser hvordan det er nødvendig å finne stedsbaserte løsninger på store samfunnsutfordringer som klimaendringer samtidig som man kan sikre bærekraftig økonomisk vekst og arbeidsplasser.

Teori om klyngeutvikling har blitt valgt ettersom det er viktig i forståelsen av hvordan underleverandører som skal etablere seg i nærheten av Morrow som en del av batteriverdikjeden kan danne en bærekraftig og innovativ batteriklynge. Samtidig også teori som i større grad kunne bidra til å belyse bakgrunnen for batterisatsingen i Norge – samt mulige utfordringer på lengre sikt.

Funnene i oppgaven viser at Batterikysten har ulik mening og ulik rolle for forskjellige aktører. Det er en visjon om å få hele batteriverdikjeden til Agder og spesifikt Arendalsregionen. Selve Batterikysten er et område som i all hovedsak vil befinne seg i Agder fylke. De viktigste aktørene som har skapt og vil bidra til å skape denne visjonen er Morrow, kommunene i Arendalsregionen, fremtidige underleverandører til Morrow, UiA og fagskoler.

Batterikysten er et markedsføringsbegrep disse aktørene skal bruke for å tiltrekke seg flere underleverandører til Morrow – samt for å få finansiering fra statlige aktører. Aktører i Agder er allerede i gang med å skape nye ressurser i form av å hente inn ny arbeidskraft og ekspertise – samt ta i bruk eksisterende kunnskap og kompetanse fra prosessindustri, UiA og fagskoler. Denne mobiliseringen av ressurser bidrar til å kunne realisere Batterikysten – samt finne en stedsbasert løsning på store samfunnsutfordringer – som i denne oppgaven er global oppvarming, økonomi og geopolitiske spørsmål.

En rekke utradisjonelle aktører utover offentlige myndigheter, næringsliv og utdanningsinstitusjoner er også viktige blant Arendalsregionens bidrag til realiseringen av Batterikysten. Blant disse er innbyggere i regionen, ikke-statlige organisasjoner som «Welcome hub», strømprodusenter og boligutbyggere. Det viktigste bidraget til aktørene i Arendalsregionen for å realisere Batterikysten er å bygge et mer utfordringsorientert regionalt innovasjonssystem, samt etablere en batteriklynge i Eyde material park. Dette gjennom godt samarbeid, gode institusjonelle rammeverk og god kommunikasjon.

I en større sammenheng viser denne oppgaven hvordan en liten region som Arendalsregionen i et lite land som Norge kan være med på det grønne skiftet. Ved at aktører i denne regionen samarbeider tett med aktører fra batterinæringen som investorer og bedriftsledere kan en slik liten region gjøre en stor forskjell. Batterikysten er en visjon som bidrar til å samle aktørene om et felles mål – samt øke bevisstheten rundt batterisatsingen og den grønne omstillingen.

For de lokale aktørene og innbyggerne i regionen er realiseringen av Batterikysten en stor mulighet for økonomisk vekst, arbeidsplasser, og å sette sin region og hjemkommune på kartet både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er dette begrepet et flott virkemiddel ovenfor aktører som ønsker å være med på det grønne skiftet og å styre samfunnet i en grønnere retning. Til syvende og sist er Batterikysten og tilsvarende regionale batteriklynger også svært viktig for dem som ønsker en større grad av geopolitisk uavhengighet for både Norge og EU.

Publisert

Rapport om forhold som påvirker kommuners beslutninger rundt bruk av innovasjoner i krisesituasjoner

Andrea Tomine Breilid og Rebecka Lauvrak Fredriksen (tidligere masterstudenter og vitenskapelige assistenter) har med veiledning fra prosjektleder Arne Isaksen og prosjektmedlem Jan Ole Rypestøl utarbeidet en rapport om bruk av digitale verktøy i kommunal helsesektor under Covid-19 pandemien. Bakgrunnen for rapporten var at Senter for e-helse ved UiA kom med en forespørsel om en rapport som skulle undersøke hva som påvirket fire Sørlandskommuner i deres beslutninger om hvorvidt de ville ta i bruk digital hjemmeoppfølging av Covid-19 pasienter med appen Digital Hands. Les rapportens sammendrag under, eller last ned rapporten i sin helhet nederst i innlegget.

Andrea Tomine Breilid
Rebecka Lauvrak Fredriksen

Forhold som påvirker kommuners beslutninger om bruk av innovasjoner i krisesituasjoner: En multicasestudie av fire sørlandskommuner

Bakgrunnen for studien var en forespørsel fra senter for e-helse ved UiA om å undersøke hvorfor de fire Sørlandskommunene, Kristiansand, Arendal, Farsund og Vennesla har respondert ulikt når det gjelder bruk og ikke-bruk av digital hjemmeoppfølging av Covid-19 pasienter med appen Digital Hands under covid-19 pandemien.

Formålet med var å studere ulik beslutning i de fire kommunene og generelt å forstå mer rundt hva som påvirker beslutningstaking omkring implementering av innovasjon i kommuner i en krisesituasjon. Med utgangspunkt i teori, utviklet vi et analytisk rammeverk. Hensikten med dette rammeverket er å bidra til å besvare det overordnede forskerspørsmålet: «Hvilke forhold er med å påvirke en kommunes beslutninger om bruk av ny innovasjon i en krisesituasjon?». Vi utforsket dette spørsmålet først teoretisk, og teorien peker på tre hovedelementer som særlig viktige påvirkningsfaktorer for spørsmål om implementering av innovasjon. Dette er ytre forhold, innovasjonsbagasje og antagelser om fremtiden. Mens innovasjonsbagasjen inkluderer historisk skapte forhold, favner ‘ytre forhold’ eksterne forhold i nåtid. Til slutt fremhever teorien at også aktørenes forventninger om fremtiden vil påvirke beslutningen i dag.

Innovasjonsbagasjen er en samlebetegnelse for elementer fra historien identifisert gjennom en kommunes nåværende ressurser og kapabiliteter. Disse opparbeidede kapabilitetene og ressursene skaper muligheter, men setter også begrensninger, og de påvirker dermed beslutningen om å ta i bruk ny innovasjon. Det andre elementet i rammeverket er ytre forhold i konteksten (f.eks. uforutsette eller planlagte forhold og situasjoner) som ikke har sammenheng med innovasjonsbagasjen, men som er noe som skjer i nåtiden og som påvirker beslutningen. Til sist påvirker også antagelser om fremtiden beslutningen om å implementere innovasjoner i organisasjonen. Slike antagelser kan inkludere f.eks. forventninger om fremtidige forhold og situasjoner, eller antagelser om hvordan ressursene og kapabilitetene utvikler seg over tid. Det er her viktig å påpeke at antagelser om fremtiden også påvirkes av en kommunes akkumulerte innovasjonsbagasje og/eller ytre forhold.

Det analytiske rammeverket foreslår at de tre nevnte hovedelementene vil påvirke selve beslutningen om implementering og at dette igjen vil påvirke endring i ressurser (ressursmodifisering) som til slutt kan føre til læring i en organisasjon. Resultatet av en slik læringsprosess er at eksisterende innovasjonsbagasje endres og at organisasjonen da er annerledes rustet til å møte fremtidige utfordringer enn hva den var før prosessen startet. På den måten kan beslutning, ressursendring, og nytt grunnlag for beslutninger ansees som en sirkulær prosess.

Med utgangspunkt i det teoretiske rammeverket, undersøkte studien hva som har påvirket beslutningen om å ta i bruk (event ikke ta i bruk) innovasjonen Digital Hands hos fire Sørlandskommuner under pandemien. Disse kommunene er Kristiansand, Arendal, Farsund og Vennesla. Studien søkte svar på tre empiriske forhold.  Dette er 1) hvilke forhold som er med å påvirke en kommunes beslutning om bruk eller ikke bruk av en innovasjon, her blir særlig innovasjonsbagasje, ytre forhold og antagelser om fremtid undersøkt. 2) i hvilken grad og på hvilken måte beslutningen om å takke ja/nei til løsningen har medført ressursendringer i kommunen, samt 3) hvilken lærdom kommunene sitter igjen med av den beslutningen som ble tatt.

For å kaste lys over disse forholdene intervjuet vi 12 informanter som hadde sentrale roller i utviklingen av innovasjonen, distribueringen av innovasjonen, og beslutningen om bruk eller ikke bruk av innovasjonen i kommunene

Resultatet fra studien viser at innovasjonsbagasjens elementer (ressurser og kapabiliteter) i stor grad påvirket beslutning om å ta i bruk (eller ikke ta i bruk) Digital Hands i dette tilfellet. Ressursen organisering og styring, samt kunnskap og erfaring var særlig sentrale faktorer som påvirket beslutningen. Videre viste undersøkelsen at ytre forhold slik som smittetrykk og press på kommunene i noen grad hadde påvirkning på beslutning en. I denne undersøkelsen viser analysen at antagelser om fremtiden i liten grad hadde innflytelse på beslutningen.

Videre kom det også frem at kommuner som var godt rigget og allerede hadde mange ressurser på plass som passet for innovasjonen, i dette tilfellet Arendal og Farsund , valgte å ta i bruk innovasjonen fordi det var relativt lite ressurskrevende. Motsetningen til Arendal og Farsund var Kristiansand og Vennesla, som i mindre grad var rigget for å kunne implementere denne typen innovasjon på grunn av organisatoriske forhold og mangel på erfaring rundt akkurat en slik tjeneste. Funnene tyder på at jo mer ressurser en kommune trenger å oppgradere (radikale endringer) for å ta i bruk en innovasjon, desto større er barrierene for å ta i bruk innovasjon. I vårt eksempel var barrieren først og fremst knyttet til forstyrrelser som skapes i organisasjonen. Slike forstyrrelser skyver kostnaden ved å ta i bruk innovasjon opp og dermed øker samlet risiko.

Funnene i dette caset støtter antagelsen om at en kommunes innovasjonsbagasje både kan støtte og hemme implementering av innovasjoner.

Det kommer også frem at metoden betegnet som bricolage kan være et nyttig verktøy for innovasjon, dvs. ta vare på ideer og initiativ til (inkrementelle) innovasjoner fra medarbeidere på mange nivåer og beslutning der det er mulig på lavt nivå i organisasjoner. Metoden fremhever også viktigheten av å legge til rette for organisatorisk læring fra innovasjonsprosjekter gjennom f.eks. å utarbeide en innovasjonsmanual, om hvordan innovasjoner nedenfra og ovenfra skal behandles i kommunen.

Studien viste at de to kommunene som valgte å ta i bruk innovasjonen, Farsund og Arendal, satt igjen med en lærdom etter beslutningen. Farsund kommune har forankret kunnskapen i organisatoriske planer utenfor enkeltindivider, mens Arendal kommune har mye av kunnskapen iboende i de ansatte som har jobbet med innovasjonen. Det analytiske rammeverket viser at denne kunnskapen lagres i en oppdatert innovasjonsbagasje og vil videre påvirke og sette føringer for nye beslutninger.

Det analytiske rammeverket i studien tar utgangspunkt i en rekke teorier og ble brukt som en «linse» for analysen. Vi opplever at denne modellen er et nyttig verktøy for å samle inn og analysere data, samt å oppnå en bedre forståelse rundt hva som påvirker beslutninger i en kommune i en krisesituasjon. Videre studier kan undersøke relevansen av konseptet innovasjonsbagasje og om det analytiske rammeverket har relevans for andre innovasjoner, kontekster, kommuner eller virksomheter.

Rapporten kan lastes ned og leses i sin helhet her:

Digital-hjemmoppfolging-rapport-1Last ned

Publisert

Masteroppgave om Biozin og mulige ringvirkninger for Åmli-regionen

Våren 2023 har Karoline Grændsen Feltstykket, masterstudent i Innovasjon og Kunnskapsutvikling ved UiA, undersøkt hvorfor Biozin opprinnelig valgte å lokalisere en bedrift for biodrivstoff i Åmli og hva den eventuelt kan bidra med til næringsutviklingen i Åmli. Sammendraget kan leses nedenfor.

Biozins lokaliseringsvalg og mulige ringvirkninger for Åmli-regionen

Biozin var planlagt til å være det første fullskala-anlegget i Norge som skulle produsere biodrivstoff. Selskapet er eid av Bergene Holm som opererer innenfor trevareproduksjon og har et stort sagbruk i Åmli. Bakgrunnen for etableringen av Biozin kom fra en idé om å ta i bruk den delen av skogen som Bergene Holm ikke bruker i sagbruksproduksjonen. For at Biozin kunne realisere denne ideen ville Shells banebrytende IH2®-teknologi i samspill med Bergene Holms lange erfaring være nøkkelen til etableringen.

For å analysere Biozins valg av Åmli som lokaliseringssted søkes innsikt i ulike teorier om bedrifters og næringers lokaliseringsvalg og hvordan aktører kan legge til rette for fremvekst av nye næringer samt utvikle eksisterende næringer. Flere faktorer er med på å bestemme hvor en bedrift velger å lokalisere seg. Dette kan være alt fra hvordan en region eller kommune legger til rette for næringsutvikling, hvor høye kostnadene til arbeidskraft og transport er i område til tilgangen på kunnskapsdeling på tvers av bedrifter eller næringer.

Åmli kommune ligger i Agder fylke og store deler av kommunen består av skogsarealer, som er en viktig ressurs for kommunens næringsliv. I analysen kom det frem at tilgangen på råstoff fra skogen var en av faktorene som Biozin la vekt på ved lokaliseringsvalget av produksjonsanlegget. Andre faktorer som også ble lagt vekt på var transporttilgangen. Fylkesvei 415 mellom Tvedestrand og Simonstad skal forbedres slik at den er bedre egnet til tungtransport. Tilgangen på togtransport var også en faktor som ble tatt hensyn til ved avgjørelsen. I analysen kom det også tydelig frem at tilgangen på arbeidskraft ville være en utfordring for Biozin. Bedriften vil være avhengige av at ansatte flytter til kommunen eller pendler inn, i tillegg til de bosatte i kommunen, ved en eventuell etablering. Bedriften vil kort sagt trenge personer med fagkunnskaper for å kunne drifte produksjonen. I tillegg vil bedriften også ha behov for personer som er villige til for eksempel å etablere virksomheter som forsyner Biozin med blant annet råvarer og for frakt av ferdig produkt.

Det er forskjellige aktører som har bidratt til både den eventuelle etableringen og lokaliseringen av Biozin-fabrikken. Bedriftsaktører som har bidratt til lokaliseringen av fabrikken, er først og fremst Bergene Holm. Shell har spilt en viktig rolle når det gjelder muligheten til å realisere prosjektet, men ikke nødvendigvis valg av Åmli som lokaliseringssted. Den viktigste aktøren på samfunnsnivå er Åmli kommune, som har bidratt med å tilrettelegge for reguleringsplaner og andre søknader. Oppgaven viste at prosessen med å få etablert en fabrikk for produksjon av biodrivstoff i Åmli startet allerede i 2011-2012 med regulering av næringsarealer. I tillegg kom det frem at det i denne perioden ble flere treforedlingsbedrifter lagt ned, og Bergene Holm måtte derfor finne nye måter for å kvitte seg med biprodukter. Fylkeskommunen har bidratt med finansiell støtte, samt utvikling av fylkesvei 415 fra Tvedestrand til Åmli. Åmli kommune og fylkeskommunen i Agder har sammen med kommunene i østre-Agder regionen bidratt med kapital i tomteutviklingsselskapet. Andre viktigere aktører som går inn med stor kapital hvis Biozin etableres er EUs innovasjonsfond og Enova.

Åmli er en liten kommune på rundt 1800 innbyggere. Det er interessant å studere hvordan en liten kommune som Åmli kan bidra med å legge til rette for en stor bedrift som kommer utenfra og inn til kommunen. Oppgaven viser til at det kan være relevant for Åmli å utvikle flere lokaliseringsfaktorer enn kun naturbaserte faktorer for å kunne forankre bedrifter i kommunen. Dette kan være lokaliseringsfaktorer som bedre infrastruktur, kvalifisert arbeidskraft og leverandører som er rettet mot bedriften. Det er erfaring for at de «enkle» jobbene i større konsern lokaliseres ute i distriktene, noe som også er tilfelle når de gjelder Biozins mulige etablering. Baksiden med dette er at disse produksjonsbedriftene kan risikere å forsvinne igjen, kanskje i større grad enn der bedrifter veves inn i et større lokalt næringsliv. Åmli kommune i seg selv har begrenset handlingsrom når eiere og beslutningstakere kommer utenfra. Det kommunen kan gjøre er å tilrettelegge for etableringen og støtte opp under eventuelle ringvirkninger. Det vil være viktig med kompetanseutvikling, nettverksbygging og arbeide for å få flere avdelinger, for eksempel produkt og prosessutvikling, av Biozin til området. På den måten vil det ikke kun være de «enkle» jobbene som lokaliseres i Åmli.